Sommerens vakreste eventyr

Som så mange etterhvert har fått merke på kroppen (Stavanger har den siste uka bydd på opp mot 17 grader og strålende sol) begynner det å nærme seg sommer og da også sommerens vakreste eventyr. Ja nettopp; SUs sommerleir!

Sommerleiren er da hundrevis av fantastiske sosialister fra land og strand, samles på det fantasiske sommerparadiset Risøya, som ligger mellom Tvedestrand og Risør, for å diskutere politikk, spille fotball, bade og ha det gøy. Og for de som er redd for å fryse på tærne så har sommerleirsjef Thomas Tallaksen allerede lovet strålende sol og at badevannet skal holde en temperatur på rundt 25 grader. Nøler du enda? Slutt med det og meld deg i stedet på årets happening her!

Men i anledning sommerleir har sentralist Morten Drægni utfordret meg, lederen av Oppland SU Mina Finstad Berg og tidligere leder av SU og nå SVs valgkampsekretær Audun Herning til å fortelle om våre beste sommerleirminner.

Jeg må nok innrømme at sommerleiren i 2006 var min første sommerleir, men som en sier; heller seint enn aldri (og jeg kan knapt vente til 31.juli i år!!!). Men sommerleiren ba på mange bra og gøyale opplevelser som for eksempel sentralstyrecabareten, fotballcupen, nattbading, fantastiske innledninger og selvfølgelig mange nye vennskap. Det er nok vanskelig å plukke ut et minne, det hele henger vel egentlig igjen i en stor smørje. Rogalandsleiren var alltid full av liv, latteren satt løst og musikken runget. Men et av høydepunktene på leiren var nok da tidenes boyband, nei ikke sentralist-gutta, men “The Hallgeir Longlads” sto på scenen og sjarmerte publikum i senk under Melodi Grand Prix. For de som ikke var på sommerleir får jeg fortelle at “The Hallgeir Longlads” var et påfunn fra Rogalandsgutta, som etter å ha sett sentralistguttas oppvisning, fant ut at de skulle vise hvordan ting skulle gjøres – med skikkelig sang i stedet for miming. De som utgjorde den fantastiske kvintetten var: Marius Ramsland, Petter Gabrielsen, Lars Ueland Norås, Lasse Kinden Endresen og Tormod Ramvi Dommersnes. Og de rulte!

Og hvem vet. Kanskje de blir å skue på også dette årets sommerleir? I så fall enda en grunn til å ta turen;-)

- Sees på leir!!!

Typisk jente

Før posten som en gang skal komme om viktigheten av å engasjere seg kommer det en annen post. Litt om det å være jente…

Jeg har opp gjennom åra alltid vært ei “jente-jente”. Jeg hadde langt, lyst hår. Jeg likte hester og dansing. Jeg spilte piano. Jeg leste bøker og var flink på skolen. Jeg var flink til å hjelpe til. Jeg passet unger. Jeg gikk i kjole. Jeg hadde rosa rom. Jeg var ei jente som passet perfekt inn i den lille firkanta boksen merka med det store skiltet som det står “jente” på. Jeg var ei jente som passet til folks forventinger om hvordan ei jente skal være. Og det har jeg fått høre. Når jeg rei eller spilte piano eller vasket så var jeg såååå flink. Og når jeg gikk i kjole så var jeg såååå søt. Venninna mi som derimot ikke likte hester eller dansing, som har dysleksi og derfor ikke var flink på skolen, som hatet å rydde og helst gikk i selebukse, hun fikk ikke høre at hun var flink. Hun fikk heller stadig høre at hun var “som en gutt”. Hvorfor er det så stor forskjell mellom hva jenter og gutter blir møtt med? Hvorfor skal jenter være flinke? Hvorfor skal jenter like hest? Hvorfor kan ikke jenter ha kort hår? Eller spille fotball? Hvorfor er det bestemte leker som jenter ikke får leke med? Hvorfor får ikke jenter blå og grønne klær?

Folk vil leve opp til forventninger. Særlig er jenter nøye på det. Jeg har alltid vært sånn. Typisk jente på det punktet; livredd for ikke å svare til folks forventninger. Da jeg som 15åring bestemte meg for at min drøm gjennom 10 år, å bli dyrlege, ikke var det jeg ville likevel, tok det enda ett år før jeg turte å si det høyt. For det var den veien folk forventa at jeg skulle gå. I store forsamlinger tar det lang tid før jeg tør å åpne kjeften og si hva jeg mener, fordi jeg er redd for ikke å si noe som er smart nok, ikke leve opp til folks forventninger. Typisk jente. Jeg har gjort mye jeg egentlig ikke har hatt spesielt lyst til å gjøre på grunn av folks forventninger. Jeg har for eksempel lest bøker bare for å lese, fordi det var en av tingene jeg skulle være flink til. På barneskolen når vi skulle ha leseprosjekt var jeg alltid den som leste flest og tykkest bøker.

Å leve opp til folks forventninger er ikke lett. Det er et stort press og det begrenser mulighetene en har. Gjennom skolegang er det mange som bukker under for forventninger og press. De blir rett og slett nedbrutt og ødelagte. Av folks forventninger. Og de bruker lang tid på å komme seg på beina igjen.

Som jeg tidligere har nevnt er det mye som forventes av jenter og hvordan de skal være. Klart det forventes mye av gutter også, men siden jeg selv er jente er det lettere for meg å snakke om jenter. Men ja, er du født jente har du en lang liste av forventninger å leve opp til for å passe inn i den lille firkanten. Denne lista endres ettersom samfunnet og kulturen endres. For 70 år siden var forventningene som ble stilt til jentene at de skulle finne seg en mann, få unger og hjem. I dag skal jentene gjerne ha en karriere, men også prioritere familie og unger. Familie og karriere er som regel en umulig miks og det er dermed uunngåelig og ”mislykkes” i forhold til forventningene som er stilt. Uansett hva du gjør så gjør du ikke nok, og det er dermed galt.

Hvordan ei jente skal se ut stilles det også store forventninger til. Jenter skal bry seg om hvordan se ser ut, alltid. Bustete hår kommer ikke på tale, uansett om hun nettopp har vært ute i drittvær. Slaskeklær (altså klær som ikke er korte, stramme eller lignende) er kun lov i mensperiodene, og det er også kun da ei jente har lov å være gretten. Ellers skal hun være søt og blid, med de klærne som blir vist fram i blader og i utstillingsvinduer. Og ei jente skal se ut som en utstillingsdukke; hun skal ha store pupper, flat mage og liten rumpe. Lever en ikke opp til de forventningene er en feil og må gjøre noe med det. Det er ikke få jenter som ødelegges av disse forventningene og ønskene om å oppfylle kravene for å være ei ”fullverdig” jente. Og det er det folk som tjener penger på. Kravene som settes til jenters utseende blir satt så høyt at det er ytterst få jenter som oppfyller dem. Derfor må jenter punge ut med det de har av kroner og øre og håpe på det beste. Tall fra undersøkelser viser at det stadig er flere jenter slanker seg og som får spiseforstyrrelser. Også depresjoner blir stadig mer utbredt blant unge jenter. På grunn av kravene og forventningene som settes og som de ikke klarer å leve opp til.

Og selv om vi vet at forventninger og press kan ødelegge så mye for folk, mener vi likevel at det er sunt. ”Det får deg til å yte bedre”. Og ja, kanskje forventninger og press kan kanskje være positivt i noen sammenhenger, men at liv skal ødelegges av andres forventninger burde ikke være mulig. Som jente burde en få opplæring i at ens egne følelser er viktigst og at andres forventninger ikke betyr noe, så lenge en gjør det en selv helst vil. Egentlig bør alle som en få opplæring i at de forventninger, uansett hvor velmenende de opprinnelig er ment, også har en negativ side og kan skade folk.

Men en annen ting som er typisk for jenter er at uansett hvor godt en vet at en ikke skal bry seg så gjør en det like vel. Jeg vet jeg ikke bør bry meg om at ”idealjenta” skal være tynnere enn hva jeg er, at hun skal ha perfekt hår og si smarte ting. Jeg vet at jeg burde være fornøyd med å være meg selv. Det betyr ikke at jeg er det. Typisk jente.

…

Jeg sitter egentlig med lekser og har ikke tid til å blogge. Men jeg kan ikke la være å legge ut dette bildet som ble tatt i sammenheng med demonstasjonene mot krigen i Irak denne helgen.

Det er så flott å se at folk engasjerer seg! Det er så utrolig viktig, og jeg skulle ønske flere gjorde det…og jeg tenker det kommer en bloggpost om det senere. En gang jeg har tid^^

Nordmenn, båter, Finnøy og båtplass

Da jeg i dag i VG fikk overskriften “Nordmenn er båtcrazy” i trynet, måtte jeg trekke litt på smilebåndet. Artikkelen forteller om nordmenn som stadig bruker mer og mer penger på båter. Store og flotte båter. I 2006 økte importen av båter med 16%, og går vi tilbake til år 2002 erforholdet faktisk tredoblet.

Ok, hva så. Vi vet alle at folk, hvertfall noen, blir rikere og rikere og bruker mer penger på seg selv og det å vise at de faktisk er rike. Jeg kjenner flere og flere som skaffer seg store, flotte båter. Gjerne flere. Det holder jo ikke bare med en yatch, en må jo ha en skjærgårdsjeep eller daycruiser i tillegg.

Så hva er det jeg syns er morsomt med denne artikkelen? Jo, du skjønner det at mens andre mennesker var ute og gikk i tog og fremmet kvinnekrav sist torsdag, 8.mars, så satt jeg i møte. (Ja, jeg vet. Jeg skulle vært ute i gatene jeg og, men jeg var i møte med Finnøy SV, og på Finnøy finnes det ikke noen gater å gå i. Se selv... Det finnes på en måte mest trær, sauer og tomater på Finnøy^^) På dette møtet ble det en temmelig lang diskusjon om båt og båtplass. Finnøy SV er nemlig litt dominert av båtinteresse. Men først litt fakta om Finnøy:

Finnøy er ikke bare denne ene øya Finnøy, men er også en øykommune som består av 16 bebodde øyer (blant annet da Fogn, hvor jeg har vokst opp) pluss en mengde øyer som egentlig ikke kan betegnes som annet enn holmer og skjær. På disse 16 øyene er det fordelt ca 2800 mennesker…det er altså ikke noen stor kommune vi snakker om. Men i og med at det er øyer er det også masse sjø, og med sjø kommer båt, og med båt kommer turister. Så om sommeren dobles (om ikke tredobles) antallet innbyggere med at hyttefolk og andre kommer rekende inn over fjorden.

Så båtinteressen er dominerende i Finnøy…men likevel. Da diskusjonen på SVs møte omhandlet hvor vidt det fr beboere i Finnøy kommune burde være en menneskerett med båtplass, da syns jeg det tok litt overhånd. Ja, løfte om båtplass kan kanskje være gøy. Det kan til og med kanskje trekke et par nye ansikter inn over til øyene. Og det er vel egentlig det som var hensikten til “forslagsstiller”. Selv river jeg meg litt i håret og rister på hodet. Jeg syns det er et par ting som må prioriteres før lovfesta rett til båtplass. Blant annet hadde det vært fint å få skole og kultur opp på beina. Andre ting som må til for å få folk til å bo på Finnøy er faktisk kommunikasjonsmidler og et greit kollektivsystem. Hva med å få inn flere båter, da altså hurtigbåter og ferjer, ikke yatcher, slik at det faktisk er mulig å komme seg fra sted til sted. Kanskje de til og med kunne være gassdrevne??

Så denne artikkelen gjør at det plinger en liten bjelle i hodet mitt, men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å le litt. Så håper jeg at folk kan innse at det finnes viktigere ting i livet enn båt, og  at jeg, sammen med Finnøy SV finner andre saker å fronte i valgkampen enn “lovfesta rett til båtplass i Finnøy kommune”^^

Lite goodwill fra min side…

Litt flere hissige tanker går til USAs president George W. Bush:

For mens Bush er på Goodwill-tur i Latin-Amerika hvor han lover gull og grønne skoger, har han samtidig bestemt seg for å sende 26 000 ferske soldater til Irak. Han vedtok først å sende 21 500 soldater for å få slutt på voldsproblemene og så har han i etterkant bedt om å få 8000 soldater til hvor 4700 av dem skal gå til Irak og de resterende 3300 skal til Afghanistan.

USA har fra før 141 000 soldater i Irak, og håper at det ved hjelp av ferskingene skal “hindres at opprørerene får seg anledning til sikre seg trygge oppholdssteder”. Han er da egentlig er ute etter at det ikke skal finnes en trygg kvaderatcentimeter i hele landet. For det er ikke akkuratt noen hemmelighet at Bush ikke er videre populær og at det overalt hvor han ferdes finnes folk som ikke har videre mye til overs for amerikaneren. Og selv om det ikke store demonstasjoner slik det har vært i blant annet Guatemala under besøket hans, så klassifiseres jo alle de som ikke liker han som motstandere og dermed som opprørere…

Så med et busjett på rundt 100 milliarder dollar (inneværende år) for krigene i Irak og Afghanistan, hvor planene er å holde alt flatt, kan han prøve så godt han bare kan å få “goodwill” i Latin-Amerika.

Syns plutselig ikke at 1,7 millarder kroner var så veldig mye jeg…

Hurra! Israelske soldater er trygge!! …

De israelske fotsoldatene kan nå puste lettet ut. De skal nå erstattes med små kamproboter utviklet av den israelske våpengiganten Elbit Systems, som Norge tidligere har handlet hos for en god del millioner kroner. Den nye kamproboten blir kalt mye forskjellig, blant annet “den nye drapsmaskinen”, og det er uttalt at den er utviklet med tanke på kampene mot de palestinske terroristene og Hizbollah.

“Viper er utstyrt med en ni millimeter Uzi maskinpistol med lasersikte. Den kan også kaste flere typer granater og røykbomber. Den beveger seg i trapper, finner veien rundt eller over hindringer, og merker seg hva som skjer i omgivelsene gjennom en rekke sensorer.”

Jeg syns det er så fint at Norge’s penger blir brukt til nyttige ting som for eksempel dette her. Det er da ikke noe viktigere enn å hjelpe Israel med å utvikle våpen til kampen mot de skumle naboene sine. Vi vet da hvor skummel en nabokrangel kan være… Dessuten har vi også gjort USA en tjeneste, for tror du ikke Elbit har tenkt på dem og. “Elbit mener roboten også burde interessere USA, med tanke på bruk i Irak og Afghanistan” Så fint…det er ingenting jeg heller vil enn å støtte Israel og USA i deres krigsgjerninger….

8.mars = avleggs?

Jeg blir provosert. I dag morges, rundt kl. 06.00, sto jeg på kjøkkenet og lagde meg frokost. Jeg hadde radioen på og den lokale radio1-sendingen bølget ut av høytalerne. I og med at det 8.mars, og det hvertfall er noen som vet hva det vil si, ble det litt frokostsnakk mellom de to programlederne om temaet. Programlederne er forholdsvis en mann og ei dame og begge to ganske unge.

Da denne mannen, Kjartan, sier gratulerer med dagen til alle kvinnelige lyttere og så spør sin kvinnelige kollega hva hun syns om kvinnedagen presterer dama å si at hun syns kvinnedagens tid er over. “Vi kvinner har jo fått det ganske bra nå, det er ikke lenger tid for å gå i tog.” Men hun setter veldig pris på å få en blomst og at kvinner kan bli hedret på den måten i stedet. På dette punktet blei radioen slått av.

Ja, kvinner i Norge har det bedre i dag enn hva de hadde i 1910 da Europeiske kvinner stemplet 8.mars som en internasjonal kvinnedag på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kongressen i København. Da hadde 8. mars blitt arrangert flere år i New York som en del av kvinnenes kamp for stemmerett. Og de fikk stemmerett, både i USA og her i Norge. Vi har også fått lovfesta rett til likestilling, men det betyr ikke, desverre, at det er realiteten. Fremdeles er det stor forskjell på kvinner og menn, også i det norske samfunnet. Arbeidsmarkedet er fremdeles mannsdominert hvor kvinner får dårligere jobber og også dårligere betalt enn en mann i samme arbeid. Jenter sliter stadig med undertrykking i hverdagen, der de ikke får lov å ta plass, stå opp og si sin mening. Jenter ofrer stadig sine egne ønsker om arbeid og karriere over familie. Jenter blir stadig objektivisert gjennom sexsalg. Jenter får hele tiden ødelagt selvbildet av et kroppsfiksert og helseskadelig marked. Tallene over jenter som slanker seg, eller som ønsker å gjøre det øker samtidig som nedre alderen for det minsker. Samtidig øker også tallene over antall spiseforstyrrelser.
Kom ikke å si at vi har likestilling i Norge heller, det er ikke sant, vi har ikke det. Men kvinnedagen handler om mer enn likestilling blant kvinner og menn i Norge.

FN bestemte i 1975 at 8.mars skulle være den internasjonale kvinnedagen. En dag der kvinner, verden over, skal stå sammen og fremme sine krav. Så syns du kanskje at kvinner i Norge har det godt nok og ikke har noe å gå i tog over, tenk på kvinnene i andre land. Tenk på kvinner som blir utsatt for menneskehandel. Tenk på kvinner som stadig bankes gule og blå av mennene sine(som om det ikke skjer i Norge også). Tenk på kvinner som blir mødre i en alder av 12 etter voldtekt. Tenk på kvinner som blir giftet bort når de er 7. Tenk på ofrene kvinner verden over gjør og hvilke ofre de er. Det er nok av grunner til å gå i tog og krav å stå på til å markere 8.mars.

De kvinner som sier at “nei, hvorfor skulle jeg gå i tog, jeg har det da bra. Men jeg har tenkt å unne meg et varmt bad og en blomst for å hedre meg selv” mener jeg at har misforstått noe vesentlig. Det er en internasjonal kvinnedag. Du sloss ikke for deg selv men for alle kvinner. Javisst skal du hedre deg selv, men det mener jeg at kvinner bør kunne gjøre litt hele tiden. 8.mars er en kampdag hvor det skal fremmes kvinnekrav, både internasjonale, nasjonale og lokale. For de finnes!

Så ha en fin 8.mars. Vær ute i gatene. Kjemp! For det raker deg og, enten du er kvinne eller mann.

Og sånn helt på tampen: GRATULERER MED DAGEN ALLE KVINNER!!!

Dumme journalister…^^

Jeg må le litt av dagbladet i dag og hvor typiske, dumme spørsmål de klarer å stille folk. I sin nettavis på dagbladet.no har de i dag et intervju med Hizbollas talsmann Hussein al-Haj Hassan.

På slutten av et egentlig bra intervju der Hizbollas representant har sagt masse lurt, blant annet advart oss (Norge) mot å delta i krigingen i Sør-Afghanistan “- Dere må spørre afghanerne hva de selv vil. Slik man også må spørre palestinere og irakerne. Svaret derfra er klart: Vi ønsker ikke å være okkupert. Og vi kommer ikke til å glemme de som gjør oss urett, sier Hassan. ” klarer journalisten Gunnar Thorenfeldt å spørre det fantastiske spørsmålet “Kan Israel ha en positiv rolle i regionen?”

Er du helt skrudd? Jeg kan ikke la være å le av det spørsmålet, og det kunne heldigvis ikke Hussein al-Haj Hassan heller: “- Ha, ha, ha. Dette er et veldig merkelig spørsmål. Israel er en okkupasjonsmakt og den største årsaken til all den lidelsen vi opplever i regionen. Så svaret sier seg selv”.

Revolusjonen har skifta ledelse…

Søndag 4.mars avholdt Rogaland SU sitt årsmøte. Vi hadde i den anledning to vettskremte Hordalendinger på besøk for å observere møtet. Til tross for fine hilsningstaler og koselige ord lot det seg skinne gjennom at de tydeligvis ikke syns vi er heeeelt strukturerte nok. Selv om jeg syns ordstyrerbordet gjorde det greit i år. Bedre enn tidligere i hvertfall.
Men uansett.

Årsmøtet gikk bra, vi vedtok revulosjonen, selvfølgelig^^ Og vi valgte nytt styre…eller: nytt og nytt. Ganske likt som før bortsett fra leder og nestleder. Joakim gikk av som leder og Lasse kom inn for å overta. Utenom det så er det samme folkene i styret som før men med Ørjan som nestleder i stedet for Iselin.

Rollelisten er da som følger:

leder: Lasse Endresen

nestleder: Ørjan Hatlestad

fylkessekretær: Karoline Runestad (meg)

landsstyrerepresentant: Iselin Stokka

styremedlem og internettansvarlig: Tobias Elve

styremedlem: May Helen Tjøssvoll

Vi vet at det i SU er uvanlig praksis med leder og nestleder av samme kjønn, men årsmøtet kom fram til at det var beste løsningen…
Men dette blir supert, året skal bli bra!!!

Noe er verdt å kjempe for

(Denne posten er ikke ment som kritikk mot sittende norske regjering men mot politikere generelt)

At “barna er fremtiden vår” er en kjent og velbrukt frase. Men at alle som framsier den mener den, er jeg derimot litt usikker på. Særlig tviler jeg på at politikere som bruker den virkelig mener det. For hvis de mener det hvorfor kuttes det da mest på de pengene som går til barn og unge? Når det kuttes i budsjettspostene til skoler, kulturskoler, idretts- og ungdomslag så er det barna, ungdommen og dermed fremtiden det går ut over.

Barn og unge trenger, og har krav på, et sted der de kan utvikle og utfolde seg, møte andre og ha det gøy, på egne premisser. På den måten kan de samles, bygge hverandre, skape fremtid og forhåpentligvis også en gang en bedre verden. Og til dette kreves det ressurser. Det kreves arbeid og det kreves penger. Det må politikerne våre innse og de må gjøre noe med det!

For innser de det ikke, men fortsetter å kutte i budsjetter så er det på sin plass at en gjør opprør. En kan ikke sitte å se på at “fremtiden” går til grunne uten kamp. “Noe er verdt å kjempe for”, så absolutt!!! Så når Ritt Bjerregaard, som svar på opptøyeren i København, sier at “det ikke finnes noen politisk løsning på problemet”, viser at hun ganske enkelt at hun er en av de mange som ikke ønsker ungdommen og fremtiden velkommen.