Jeg må først komme med en beklagelse – det er alt for lenge siden jeg har oppdatert bloggen. Jeg syns det å blogge er en morsom ting – men også krevende – og jeg har STOR respekt for de som virkelig får det til og som oppdaterer jevnlig. Nå er det sommerferie – jeg er en del ute og reiser – men jeg skal, når jeg har mulighet, prøve å oppdatere av og til. Så får vi se hvordan det går…
Nå vil jeg imidlertid bruke denne posten til mer enn å beklage meg. Jeg vil nemlig bruke den til å skryte av en mann jeg virkelig ser opp til. Det kan sies mye om denne mannen, noen vil si at det er mye negativt – selv mener jeg det meste er postitivt.Mannen er ingen ringere enn Rogalands kjære Hallgeir Langeland.
For uansett hvor uenig en kan være med Langeland, så kan en ikke nekte for at han har forstått en ting – det livet han lever som stortingspolitiker er ikke det livet den vanlige mannen i gata lever.
Det er nemlig en ting jeg har tenkt mye over – og kritisert:
De fleste politikere fronter seg selv som “mannen i gata”, men sannheten er at det er ytterst få av dem som faktisk klarer å leve etter disse ordene. Politikere, og folk ellers med høye posisjoner eller verv, skiller seg nemlig ganske så sterkt ut fra vanlige folk. Ikke bare har de (som regel i hvertfall) en temmelig høy lønning i forhold til gjennomsnittet, men de har også flere frynsegoder og andre tjenester som mannen i gata ikke har tilgang til. Dessuten har disse menneskene en viss kjendisfaktor som gjør at de blir behandlet på en helt annen måte enn hva “alminnelige” folk gjør.
Når politikere skal representere “folk flest” er det viktig at de forstår seg på det “dagligdagse” livet. Når en har sittet på Stortinget en stund er det klart at en ikke har helt forståelsen av hvordan det er å ikke sitte på tinget – hvordan det er å være en vanlig arbeider i en liten bygdekommune. Jeg mener derfor at en burde ha en maksgrense for hvor lenge en kan sitte på tinget – og den skal ikke være så høy – så kan en heller dra tilbake til tinget igjen etter å ha hatt en “vanlig” jobb noen år. En annen måte å løse problemet på er og gjøre som Hallgeir.
Hallgeir har nemlig en fin løsning – han har sommerjobb. Ikke hele sommeren, men noen dager, hvor han er utplassert i en eller annen bedrift. I år har han vært på Notura slakteriet på Forus (tidligere Gilde) og skjært kjøtt. Selv sier han at dette er en ting han velger å gjøre slik at han får “et innblikk i hverdagen til folk flest” og treffer på den måten “fagfolk som jobber med noe annet enn papirer på Stortinget”.
Dette er noe han har drevet med lenge. Tidligere har han blant annet vært utplassert på trelast-handel, på smelteverk og på sykehjem – og selv sier han at jobben på sykehjemmet var det tøffeste yrket. At han går denne veien og gjør en slik ting gjør at min respekt for denne mannen stiger flere hakk – og respekten var temmelig stor fra før. Dette er en politiker som etter mitt skjønn har virkelig forstått noe – og jeg håper flere politikere tar etter ham når det gjelder dette (og egentlig også i en god del andre saker).
Nei, det må jeg si – Hallgeir Langeland er virkelig en mann jeg ser opp til!
Sendt av Karoline Runestad 