Den nå tidligere barne- og likestillingsministeren Manuela Ramin-Osmundsen har blitt mye omtalt i mediene den siste uken fordi hun ansatte en bekjent, Ida Hjort Kraby, som barneombud. Hun benektet først at hun hadde personlig kjennskap til Kraby, men etterhvert kom det fram at de hadde møtt hverandre ved flere anledninger. Ramin-Osmundsen skal også indirekte ha oppfordret Ida Hjort Kraby til å søke på nytt at hun trakk den første søknaden sin. Etter mye oppstuss, møter og pressekonferanser ble det til at både Manuela Ramin-Osmundsen trakk seg fra sin ministerpost og at Ida Hjort Kraby frasa seg stillingen som barneombud.
At Ramin-Osmundsen burde taklet saken litt bedre, og ikke lagt skjul på at hun kjente Kraby fra før er en ting. At de andre søknadene som hadde kommet inn hadde blitt gjennomgått litt bedre er litt viktigere.Det jeg synes er helt utrolig i denne saken er at det viser så utrolig godt forskjellen på hva som tålereres fra en kvinne i forhold til en mann. Det er ikke akkurat et ukjent fenomen at menn ofte ansetter bekjente av seg. Men når en kvinne gjør det samme er det helt uakseptabelt, hun er jo inhabil. Kanskje blir det ekstra oppstuss i denne saken når Manuela ansetter en “venninne” i stedet for den som var innstilt som nr.2 på listen, nemlig Reidar Hjermann, som jo er en mann. Tidligere barneombud Trond Viggo Torgersen sier akkurat det samme til NRK. Han forteller om at han i sin tid ble oppfordret til å søke på stillingen av daværende forbruker- og administrasjonsminister Einfrid Halvorsen. Han visste ikke engang om utlysningen av stillingen. Likevel har det aldri vært noe oppstuss rundt hans rolle som barneombud i perioden 89-95. (Enkelte har til og med omtalt han som Jesus***)Jeg mener det ganske enkelt ikke finnes tvil om at saken hadde sett helt anderledes ut dersom Manula Ramin-Osmundsen hadde vært mann. At hun må gi fra seg jobben sin, som hun trives i og som hun er dyktig i, fordi hun har gjort noe som strider mot de normene kvinner skal leve under, synes jeg er hårreisende. Så er det jo litt treffende at det er akkurat likestillingsministeren som får lide en sånn skjebne. Likestilling? Nei – den har vi ikke sett!
