En kort oppsummering og litt til
februar 15, 2010
Det har skjedd mye siden forrige gang jeg skreiv noe her. Det skulle vel egentlig bare mangle – utenom nyttårsposten fra 1.januar 2009 har jeg jo ikke skrevet noe siden 18.april 2008. Det er jo snart to år siden. Det pleier å skje litt på to år….
I juli 2008 pakket jeg koffertene og vinket farvel til vestlandet. Jeg dro tilbake til fødestedet og ble student ved UiO.
Jeg startet en bachelorgrad i religion og politikk, noe som anbefales de aller fleste. Hadde litt starttrøbbel, men det velger jeg å tro at er noe de aller fleste har. Det er ikke barebare å begynne på universitetet og liksom skulle være voksen og ansvarlig og fikse alt selv – ikke en gang for ei som flytta hjemmefra da hun var femten år gammel.
Selv om jeg gledet meg til å flytte fra Stavanger til Oslo tok jeg likevel med meg en liten bit av oljebyen – skjønt ikledd trønderdrakt. Min kjære Bård droppet Stavanger og tok tredje året av videregående i Oslo, og har vært en super kamerat og bofelle. Vi nøyt ti flotte måneder i en super leilighet med veranda og utsikt over Oslofjorden. Nå er imidlertid tiden i onkels flotte leilighet over, og utsikten består for det meste av parkeringsplass og betongvegger. Bofellen er forsåvidt også byttet ut; nå er det venninnekollektiv i hjertet av Oslo som gjelder.
Høsten 2009 var en smule turbulent, men med hjelp av krykker og gode venner gikk alt bra. Jeg fikk til og med B på eksamen.

Jula ble en ny opplevelse: Den ble, for første gang siden familien Stine og Bjørn Runestad flytta til Fogn i 1991, feiret et annet sted enn hjemme. Akkurat når det gjelder jul har jeg vært ganske konservativ og nektet å feire den ett annet sted, men i år ble det altså julefeiring
hos Onkel her i Oslo. Det var ikke bare stedet som var nytt, men også det faktum at det var 20 minusgrader, masse snø, scampi til julemiddag og rosa juletre.
Den største endringen var kanskje likevel det som skjedde 24.januar i år. Da søkte jeg permisjon fra studiene for å kunne tiltre som ny generalsekretær i Ungdom mot EU. Så nå jobber jeg fulltid og litt til i sjette etasje i Storgata 32. Livet mitt foregår nå altså stort sett på et område på ikke så alt for mange kvadratmeter. De faste holdepunktene er: hjemme (Storgata 37), kontoret (Storgata 32) og Luna Park (Badstugata 1). Man vet det er ille når det å gå Karl Johansgate er eksotisk. Men jeg trives godt likevel. Og så er det jo fryktelig greit at alt jeg trenger er to minutter fra utgangsdøra.
Det var hovedtrekkene i hva som har skjedd siste to åra – så håper jeg at en siste endring blir at jeg klarer å fortsette bloggingen.
Snakkes da : )